Arkivverket endret navn til Nasjonalarkivet fra 1. januar 2026. Navneendringen skjedde som følge av ny arkivlov som trådte i kraft ved årsskiftet, vedtatt av Stortinget som del av en større modernisering av arkivsektoren.
Ifølge etaten skal det nye navnet gjøre det tydeligere for publikum hvilken rolle institusjonen har. Begreper som Arkivverket, Riksarkivet, riksarkivaren og statsarkivene har tidligere vært brukt parallelt, noe som over tid har bidratt til uklarhet om ansvar og funksjon. Med navnet Nasjonalarkivet blir virksomheten samlet tydeligere under én felles betegnelse som signaliserte nasjonalt ansvar for arkiv og dokumentasjon.
Riksarkivar Inga Bolstad uttaler at navneendringen bedre beskriver etatens samfunnsoppdrag. Nasjonalarkivet skal sikre at offentlige myndigheter dokumenterer sine beslutninger og prosesser, slik at innbyggerne får tilgang til informasjon som er viktig for rettssikkerhet, demokrati og etterprøvbarhet. Samtidig skal arkivene bevares for framtiden som del av den kollektive hukommelsen.
Som følge av navneendringen ble også tittelen riksarkivar endret til nasjonalarkivar. Dette skjedde parallelt med at Arkivverket formelt ble Nasjonalarkivet. Endringen ble planlagt gjennomført uten større kostnader. Eksisterende materiell skal brukes videre, og ny profilering vil skje gradvis.
Nasjonalarkivet skal fortsatt ha ansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale, samt tilsyn med arkivarbeidet i offentlig sektor. Etaten forvalter arkiver som har stor betydning både for enkeltpersoners rettigheter og for samfunnet som helhet, blant annet innenfor forvaltning, forskning, slektsforskning og historisk dokumentasjon.
Navneendringen markerer et ønske om å gjøre arkivinstitusjonen mer forståelig og synlig for publikum, og skal tydeliggjøre dens rolle som Norges øverste arkivmyndighet i en tid der både digitale og fysiske arkiver fikk stadig større betydning.
Saken er basert på en pressemelding fra Arkivverket som kan leses i sin helhet her
