Søketips
Innhold
| INNLEIING | 15 |
| Naturtilhøve | 17 |
| Verdsleg og geistleg inndeling | 22 |
| Er desse inndelingane naturlege? | 26 |
| GEOLOGIEN I GAULAR | 35 |
| Berggrunnen | 35 |
| av Finn J. Skjerlie | |
| Innleiing | 35 |
| Landskapet - eit resultat av geologiske prosessar | 38 |
| Korleis berggrunnen er bygd opp | 39 |
| - Grunnfjell | 40 |
| - Askvollgruppa | 44 |
| - Devonske avsetningar | 46 |
| Kva berggrunnen har å seie for jordbruk og busetjing | 49 |
| Kjelder | 51 |
| Gaular under og etter siste istid | 52 |
| av Eivind Sønstegaard | |
| Furet værbitt over vannet | 52 |
| Nettene blir lange, og kulda setter inn | 53 |
| Dal, fjord og andre brespor | 54 |
| Is på kryss og tvers | 56 |
| Isen smeltar | 57 |
| Og delar av havet vart til tørt land | 60 |
| Om bresjøen på Birkeland, og Gaula som rann til Sognefjorden | 62 |
| Lausmassane blir til | 63 |
| Sand og grus, ein viktig ressurs | 66 |
| Fjell som smuldrar - forvitringsjord | 67 |
| Kvart fjell, kvar haug skal jamnast | 69 |
| Istid - til inga nytte? | 71 |
| Kjelder | 71 |
| FØRHISTORISK TID I GAULAR | 75 |
| av Sigrid H. Kaland | |
| Steinalderen | 76 |
| - Eldre steinalder | 76 |
| - Yngre steinalder | 80 |
| Bronsealderen | 84 |
| Eldre jernalder | 87 |
| - Den første jernalderen | 87 |
| - Romartid | 89 |
| - Gravskikk | 91 |
| - Kontakt - handel | 92 |
| - Samfunn og sosiale grupper | 93 |
| - Folkevandringstid | 93 |
| Yngre jarnalder | 97 |
| - Garden og næringslivet | 99 |
| - Handel og kontakt | 105 |
| - Graver og status | 108 |
| - Ekspansjon | 116 |
| - Kult | 116 |
| - Kristning | 118 |
| - Busetnad | 118 |
| Liste over forminne og funn frå Gaular | 129 |
| Litteratur | 134 |
| HØGMELLOMALDEREN 1050-1350 | 137 |
| Eit tidsskifte | 137 |
| Kjeldene | 137 |
| Kongemakt og kyrkje tek over etter høvdingen | 139 |
| - Forsvaret - leidangen | 139 |
| - Administrasjonen | 142 |
| - Tinget | 143 |
| Kristningsverket ledd i ein maktpolitikk | 144 |
| - Kyrkjebyggjing | 146 |
| - Prestane sin økonomiske og sosiale posisjon | 146 |
| - Korleis merka folk flest den nye læra | 149 |
| Busetjing - endringar i høve til vikingtida | 153 |
| - Gardane i Viksdalen | 153 |
| - Gardane på Sande | 159 |
| - Gardene i Bygstad | 165 |
| - Bygda samla | 173 |
| - Bruksdeling | 173 |
| Folketal | 175 |
| Næringstilhøve | 176 |
| - Februket | 177 |
| - Åkerbruket | 177 |
| Kven åtte jorda | 181 |
| - Leiglendingssystemet - landskyld og partseige | 181 |
| - Utrekning av landskylda | 184 |
| - Dei ulike jordeigarane | 186 |
| - Lokalkyrkjegods | 186 |
| - Klostergods | 187 |
| - Kongsjord/stigtgods | 190 |
| - Stormannsgods | 191 |
| - Bondegods | 193 |
| - Bygda samla | 193 |
| Staten og kyrkja stiller krav | 194 |
| Oppsummering | 197 |
| SEINMELLOMALDEREN 1350-1500 - FRÅ VEKST TIL FORFALL | 199 |
| Avfolking og øydegardstid | 199 |
| Korleis få tak i busetnaden | 199 |
| - Gardar som var i drift | 204 |
| - Gardar som var øyde | 205 |
| - Samanslåing i større driftseiningar | 208 |
| - Bygda samla | 211 |
| Landskyldfallet | 214 |
| Nedgang i jordbruksproduksjonen | 215 |
| Endringar i eigedomstilhøva | 217 |
| Endringar i administrasjonen | 220 |
| Oppsummering - krise for kven? | 221 |
| PERIODEN 1500-1660 - NY VEKST | 223 |
| Generelt | 233 |
| Kjeldene | 223 |
| Attryddinga 1500-1660 | 225 |
| - Dei gardane som var i drift ca. 1520 | 226 |
| - Attrydding i 1520-1560 - åra | 227 |
| - Attrydding i 1570- og -80-åra | 228 |
| - Attrydding etter 1600 | 230 |
| - Bygda samla | 231 |
| Bruksdeling | 234 |
| - Hadde bruksdelinga gått for vidt? | 243 |
| Folketalsutvikling | 247 |
| - Innflytting i 1570- og -80-åra | 251 |
| - Kva regulerte folketalet? | 252 |
| Næringstilhøve | 255 |
| - Februket | 255 |
| - Differensiering i 1660-åra | 258 |
| - Husdyrslag/fóring | 259 |
| - Åkerbruket | 262 |
| - Skogbruket | 268 |
| - Fiske og jakt | 273 |
| - Andre næringar | 277 |
| - Overskot - betalingsmiddel | 278 |
| Eigedomstilhøva | 279 |
| - Liner attende til høg- og seinmellomalder | 279 |
| - Reformasjonen - endringar i eigedomstilhøva | 279 |
| - Utrekning av skylda - landskyldvarene | 279 |
| - Jordeigarane | 280 |
| - Lokalkyrkjeleg gods | 281 |
| - Sentralkyrkjeleg gods | 283 |
| - Privatgods | 285 |
| - Bygda samla | 287 |
| Jordeigar og jordleigar - sosial struktur | 288 |
| Dei ulike gruppene i bygdesamfunnet | 291 |
| - Godseigarane | 291 |
| - Sjølveigarar | 291 |
| - Leiglendingar | 292 |
| - Husmenn/strandsitjarar | 298 |
| - Tenestefolk | 301 |
| - Fattige | 303 |
| - Kven fekk posisjonar i bygdesamfunnet | 305 |
| - Kven vart leiarar for aksjonar | 306 |
| Auka krav frå staten | 307 |
| - Skattleggjinga - dei ulike skattane | 307 |
| - Folk si skatteevne | 311 |
| - Protestar i samband med skatten | 315 |
| - Soldatutskriving | 327 |
| - Kyrkja sine krav | 336 |
| - Skatteflåing? | 337 |
| Dei som sette krava ut i livet - øvrigheita | 339 |
| - Futen | 341 |
| - Sorenskrivaren | 351 |
| - Soknepresten | 352 |
| - Lensmannen | 357 |
| Hadde folk høve til å påverke styresmaktene? | 361 |
| Rettslege tilhøve | 363 |
| - Valdssaker | 365 |
| - Sedelegheitssaker | 366 |
| - Straffene | 367 |
| - Brotsverka generelt | 371 |
| - Bygdetinget | 373 |
| Eit avstengt samfunn? - kontakt utover | 378 |
| Sosiale forhold - bonden og familien hans | 380 |
| - Husa på garden | 381 |
| - Våningshusa | 384 |
| - Stabbur | 387 |
| - Eldhus | 387 |
| - Stall og fjøs | 389 |
| - Løe | 391 |
| - Smie | 392 |
| - Kvern | 392 |
| - Utstyr i samband med matlaging | 394 |
| - Slitaren bak grytene - kvinnene | 395 |
| - Klede | 396 |
| - Verdisaker - gull/sølv | 397 |
| - Bøker | 400 |
| - Hadde folk gjeld? | 400 |
| Oppsummering | 404 |
| Mål, vekt og mynt | 407 |
| Forkortingar | 407 |
| Litteratur, kjelder etc. | 408 |
| Register | 414 |
