Søketips
Innhold
1. Energiske eiere
2. Et samfunn av husmenn
3. En nølende oppdagelse
4. To tekster fra Nordmarkas indre
5. Turbulens rundt eierskap
6. Kampen om vannet
7. Turistene kommer
8. Skiløperne kommer
9. Rallarperioden
10. Skogens menn
11. Lange avstander og tette forbindelser
12. Det frie liv i skogen
13. Eiere og eiermakt
14. Nye allianser og nye fiender
15. De store aktørene blir utfordret
16. Moderniseringens forside og bakside
17. Kampen om Oslomarka
18. Stillheten etterpå
19. Fortellinger fra Nordmarka
Forord
Navnet Nordmarka ble tatt i bruk midt på 1700-tallet om den skogeiendommen der tømmer ble hentet og fløtet nedover mot Maridalsvannet. Eiendommen ble i regnskapsbøker benevnt Nordmarken Gods eller Nordmarken Brug, og har de siste 200 årene hatt profilerte eiere som Anker, Wedel Jarlsberg og Løvenskiold. Det var denne skogsdriften og fløtingen som bestemte de opprinnelige grensene for Nordmarka.
Nordmarka som område fikk en større utstrekning da turister og skiløpere begynte å ferdes her. Nå ble det turstiene og skisporene som bestemte størrelsen. Dermed ble noen av de bynære gårdsskogene i Aker og skogene mot Hadeland regnet som en del av Nordmarka. Noen begynte også å regne områdene vestover som tilhørende Nordmarka. Med det opprinnelige Nordmarken gods som et kjerneområde i framstillingen har det ikke vært naturlig å ta med Krokskogen i framstillingen. Mesteparten av Krokskogen tilhørte Bogstadgodset og Leuchmarka og var en egen økonomisk enhet, selv om områdene med Peder Anker fikk samme eier som Nordmarksgodset.
Framstillingen av Nordmarkas historie starter med en beskrivelse av Nordmarksgodsets eier og innbyggere rundt år 1800. Byen oppdaget dette skogområdet et stykke ut på 1800-tallet og har siden vært en viktig endringsagent, både som utbygger og verner. Nordmarka er et samfunn som har opplevd store endringer, og boken beskriver de viktigste endringsprosessene gjennom de siste 200 årene.
Sentralt i framstillingen er husmannsplassene i Nordmarka. Plasser med fast bosetting i 1801 og 1865 er avmerket på kart i boken. Disse kartene gir en geografisk orientering til lesere som ikke kjenner beliggenheten til alle plassene. Navnepraksisen har variert i skriftlige dokumenter og i tale. Jeg har stort sett brukt de navneformene som i dag er i vanlig bruk. Noe forvirrende kan det være at navnet på plassene ofte er identisk med navnet på vannet de ligger ved. Enda en liten navneforklaring trengs - i framstillingen blir ordet dam brukt om byggverkene som regulerte vannføringen ved utløpet av vannet.
Min egen interesse for Nordmarka er sterk. I de første fire årene jeg arbeidet med dette bokprosjektet, bodde jeg i ”fløterbrakka” på Hakloa. Fettlaget etter fløternes fleskesteking var godt vasket ut, likevel var det som noe satt igjen i veggene. Huset var meg en god skrivestue i sene kveldstimer, samtidig som jeg kunne bruke tid på å oppsøke alle stedene som er viktige i historien om Norges mest kjente skog. Min egen fascinasjon for stedets historie har bare økt gjennom arbeidet med boken.
Grünerløkka,
mai 2006
Tallak Moland
