Ringsakboka : bygdebok for Brøttum – Ringsaker – Veldre

Ringsakboka : bygdebok for Brøttum – Ringsaker – Veldre
  Gjør et hurtigsøk etter denne hos:
  Søketips
Oria Nasjonalbiblioteket
BiblioteksøkAntikvariat.net
Undertittel: Storkommunen : Ringsaker
Bind: 6
Forfatter(e): Ola Alsvik
År: 2006
Utgitt: Brøttum historielag Ringsaker historielag Veldre historielag
ISBN: 8299589517, 9788299589512, 8299175623
Sider: 412
En del av verket: Ringsakboka
Kilde: BIBSYS

Boka omhandler perioden 1964 og fram til 2006.  Jan Haug har til dette bindet funnet fram ca. 690 illustrasjoner.

Innhold

Kapittel 1

 

– å være ringsaksokning og samtidig være hedmarking

 
Ringsakidentitet     3
Identitetens tre dimensjoner: «å være» – «å gjøre» – «å ha»     6
Storkommunen som statlig prosjekt   11
Stortinget som fødestue   13
Hva skal barnet hete? Om sammenhengen mellom navn, identitet og samfunn       16
Dåpsdagen   21
Den nye verdensborgerens identitet   21
Hedmarkingen – fra «den blåøyde rase» til Arthur Buchardt   22
Væremåten på Hedmarken   25
Ringsaker Blad – en fanebærer for ringsakidentitet   26
To slags hedmarkinger – og en gudbrandsdøl   28
Det vanskelige språket: Dialekt og identitet   30
Dialekt – ringsakmålet   31
Bygda og byen – et sammensatt forhold   32
Bygdeoriginalitet møter moderne markedsføring   Lucky Næroset og Hans Christian Medlien       34
Identitetens mørke følgesvenn: Det farlige skillet mellom «øss» og «dom»   37
  
  

Kapittel 2

 

Storkommunens politiske utvikling – «Vi i Ringsaker har hatt våre interne feider opp gjennom åra»

 
Sentrumsdebatten – Moelv versus Brumunddal   41
«Nord-sørkonflikten»    45
Gamle Ringsaker versus Furnes    48
Storkommunens første valg – et «blodbad»?    51
Forvaltningsapparatet samles    54
Integrasjonskreftene – hvilke var de?    55
Mentalitet og identitet, arbeidsmarked og ekteskapsmarked    57
Økonomisk vekst    57
Kommunal ekspansjon på bosettingsmønsterets premisser    59
Det personlige grep – Peder Esbjørnsen og Bjarne Mork    59
Arbeiderbevegelsen – politisk kraft og lokalsamfunnets lim    62
Lokalpolitikkens understrømmer    64
Arbeiderpartiets kultur: Representantskapets diktatur?    65
Turbulente år    69
Arbeiderbegelsen i Ringsaker: En kultur foran undergangen?    70
«Den beste voksenopplæringa Ringsaker Arbeiderparti kunne få»    72
Ny styringsstruktur – og ny samarbeidslinje    73
Tettstedene utvikles – kommunen endres   77
Den kommunale organiseringen på 1980-tallet: En mindre styringsivrig stat?     88
Ringsaker kommunes administrasjon før 2003: Etatsmodellen    88
2003: Fra etatsmodell til flat struktur    88
Politisk ansvar: Fra hovedutvalg til nøytrale komiteer     89
Nye krefter – regionalisering og Mjøsby    90
Fra storkommune til regionkommune?    92
  
  

Kapittel 3 

 

Landbruket – utvikling og omstilling 

 
Mellom to hamskifter?    97
Kanaliseringspolitikkens konsekvenser: Fra rutine til valg  101
Den lange vegen fra allsidighet til spesialisering  103
Drivkreftene  105
Kubygda Ringsaker – et Hedmarkperspektiv  109
Ammekyr: «Størst i Norge»  109
Ringsakers teknologiske forsprang – gardstankanleggene  113
1970-åra: Trua på politisk styring  115
Det planstyrte landbruket to tiår mellom vekst og vern  117
Ringsaker i det planstyrte landbrukets epoke  117
Sauen – leveveg og livsstil  120
Grisen – fra allemannseie til spesialproduksjon   122
Slaktegris: «Størst i landet»  123
Fjørfe – frittgående eller fabrikkstående?  124
Kyllingproduksjon: Ringsaker nest størst  125
Fra storfe til kylling  125
Husdyrholdets bakside – miljøfare og mjøsaksjon  126
Nye og gamle spesialiseringer: Grønnsaker, frukt og bær  132
Norges største jordbærkommune  132
Plantforsk Kise – en del av forskningsfronten  134
Landbruk og industri: Tilfellet OK  138
Maskuline og feminine arbeidsplasser  139
1980-åra: Fra politikk og styring til marked og frihet 141
Strand Brænderi: Et omstillingsdyktig industriselskap  142
Landbruket i Ringsaker under markedsliberalismens kår  143
Gardsturisme  144
Skogbruket og utmarksnæringene  147
Bygdeallmenningene og Philske sameie  148
     Spenninger og samarbeid  148
     Ringsaker almenning – ressursforvaltning, handelsvirksomhet og industri 149
En ny bonderolle vokser fram  152
Den landbruksbaserte industrien  155
Globaliseringa og det agroindustrielle kompleks  161
Avslutning: Linjer, brudd og kontinuitet 162
  
  

Kapittel 4

 

Ferdighuset og industrieventyret i Moelv og Brumunddal 

 
Norges største ringsakutstilling  165
En gudbrandsdøl kommer til bygda: Johs. Mageli og Moelven Brug 166
Visjoner og samfunnsendring i etterkrigsåra  168
Samlebåndshuset – industrisamfunnets drømmebolig?  171
Helge Seip – en politisk velgjører for det moderne Ringsaker?  173
Moelvenhuset for funksjonærer   
  – et nisjeprodukt på 1950-tallet 
  – en industriell suksess på 1960- og 70-tallet 174
Ringsaker og det norske bygge- og anleggsmarkedet – et skjebnefellesskap 178
Berger Langmoens veg inn i byggebransjen 179
Bedrifter, distrikter, kommune – en skjør næringskjede 182
Folks boligdrømmer: Fra småhus til tyrolerslott 182
Ringsaker i jappetid! 184
Politikk og industrivekst 187
     «Sist inn, først ut» 187
Moelven Brug og Berger Langmoen – to bedrifter, felles skjebne 188
Svanesang for ferdighusepoken  189
Frode Alhaug og Johs. Mageli – ledere i omstillingstider  191
Den ene krisa og de mange  193
Fenomenet Gaupen-Henger  194
     Reidar Frydenlund – en gründer fra Gaupen 195
Oppsummering: Ringsaker og ferdighuset – en meget nervøs romanse  196
  
  

Kapittel 5 

 

Skolen – lokalsamfunnets lim? 

 201
En skoleskeptisk tradisjon?  202
Den nye enhetsskolen – Ringsaker, Nes og Furnes som prøveområde  202
Sentraliseringlinja – et skolepolitisk credo på 50- og 60-tallet 204
Storkommunen og sentraliseringsvedtaket  206
Sentraliseringvedtaket og motstanden mot den niåringe skolen  207
Ringsaker – en sinke?  208
 «…meget er forsømt, og det er mye å ta fatt på…» 209
 Lismarka – sentraliseringvedtaket settes på prøve 210
De lokalhistoriske verk – Ringsakers mange små bøker om grendeskolen og grendemiljøet  211
Desentraliseringslinja seirer  211
Skolebygging  212
Skolepolitikk og befolkningsutvikling  214
Ringsakskolen på 70-tallet – integrasjon og funksjonsvekst 216
Skolen i en omstillingstid  217
Høgrebølgen i skolen – et tvetydig gode for Ringsakers desentralister  219
Sentraliseringslinjas renessanse? 224
Voksenpedagogisk senter  225
Forsøk med tysk i barneskolen i Ringsaker  227
Privatskoler i Ringsaker – Steinerskole og Montessoriskole 228
     Furu Steinerskole 229
     Nordheim: Ringsaker Montessoriskole 229
  
  

Kapittel 6 

 

Velferdskommunen Ringsaker – mellom velferdsstat, velferdskommune og velferdssamfunn 

 
Bakgrunnsteppe  233
Utviklinga av velferdskommunen Ringsaker  234
Fra fattighjelp til velferd – noen institusjonelle eksempler 236
Ringsaker – fra tre fattigkommuner til  én velferdskommune 238
Eldreomsorgen – politisk endring og institusjonsvekst 240
Nye rollefordelinger mellom private og offentlige aktører  242
«Fristilling» av kommunene?  244
Buttekverntunet: Samspill mellom private og offentlige aktører  245
Omsorgen for ungene i Ringsaker – mønster med mange variasjoner 248
Oppdagelsen av ungdommen i Ringsaker – sosialt problem og kulturfaktor  249
Profesjonene og velferdstilbudets utvikling  249
Nytt blikk på en av sosialpolitikkens kjernegruppper – de psykisk utviklingshemmede  250
Aktivitet og opplæring – AO-sentrene i Ringsaker 252
Nye omsorgsgrupper – flyktningene  253
Rusmisbrukerne – fra privat filantropi til offentlig klientell 254
1980-åra: Et hardere samfunn – velferdsbegrepet under press  256
Privatisering av helse  257
Avslutning – velferdsstat eller velferdskommune? 259
  
  

Kapittel 7

 

Mellom fantasi og virkelighet – noen hovedlinjer i storkommunens kommunikasjonshistorie 

 
Den moderne mjøsbrutanken – en undersøkelse av en farskapsak  261
Første kandidat til farskapet: En nesning  262
Andre kandidat: Gjøvikensere og gjøvikmyten  264
Tredje kandidat: Moelvmyten  265
Brutankens forløsere: Bilismen og vegsystemet  266
«Leon har så heit ei tru…»  268
Den lange, lange ventetida  269
A/S Mjøsferga – brutankens effektive rival 269
Bilen – fra fritidsgode til miljøproblem  273
En paralysert kommune?  274
Bygging av ny Europaveg gjennom Ringsaker  275
Jakten på et tredje alternativ – Kluftmoen og Tandeskogen 276
Rådmann Mork får én lys ide: Rudshøgda!  278
Mjøskommunene fra samarbeid til konflikt 279
Rudshøgda realiseres  280
Suksess eller fiasko?  284
Mjøsbrua og Rudshøgda – mellom pessimisme og optimisme  288
  
  

Kapittel 8 

 

Kulturlivet i storkommunen 

 
Kulturliv – et begrep i endring  291
Kirka – fra trussamfunn til kommunal kulturtjener?  293
Ringsaker kommune som kulturbygger  294
Musikkskolene  295
Musikkskolen realiseres  298
Ringsaker Operaen – mellom finkultur og folkekultur  301
Gjennom bølgedaler – Operaen profesjonaliseres 302
Med ambisjoner om å nå langt  304
En innflytter fra Telemark – med røtter i Brumunddal  306
Teatermiljø i utvikling  307
Billedkunsten – gallerier og utøvende kunstnere 311
Historielagenes renessanse 316
«Alle kluter til»  317
Ski og orientering  320
Idrettslaga – fra bred satsing til spesialisering  322
Fotballen – lokalpatriotisme og varierende ambisjoner  324
Curlig – en ny idrett  325
Nye og gamle idretter  325
«Vi er OLs midtpunkt»  326
Ringsakers mestvinnende olympier  329
Arven etter Alf Prøysen 329
Arvegods og nye uttrykk: Prøysenhuset  330
Prøysenstua  331
Børs og katedral?  333
Å sammenliknes med Prøysen – å være forfatter i Ringsaker  335
Prøysenhuset: Ringsakers største vindu ut mot hele Norge  336
«Et fremmedelement i bygda»  337
«Jeg vil ikke være med i det store hjulet» – Guttorm P. Haugen  338
Ove Røsbak – nå er ferden vår over  339
Ringsakerprisen  343
«Da hele hjembygda gråt»  344
     Den nye Veldrekirka: «En farkost til Gud» 344
  
  

Kapittel 9 

 

Med Brumunddal på ville, nye og bedre veger 

 
Ringsaker i nasjonens hukommelse  347
Begivenhetene – sett fra to utgangspunkter  348
Herrefolket på Mobiltomta  349
«Vi er rasebevisste»  351
Tiltak mot rasisme  353
«Brumunddal – stedet Gud glemte?» 358
Brumunddal på nye veger – Brumunddal på ville veger  359
Brumunddal viste Myrdal ryggen  364
Fra ville til nye og bedre veger  365
Grasrota engasjerer seg – Mørkved-OL og Mathare United  367
På leting etter forklaringer  369
  
  

Kapittel 10 

 

«Forandringens hjul» 

 
En væremåte foran undergangen  373
Ringsakidentitet – mellom region og nærmiljø  375
Forsamlingshus i nordre Ringsaker  378
Ringsaker kommune som bærer og skaper av tilhørighet  379
Tilbake til røttene – landbruk og ressursbasert industri: tilhørighetens dypstruktur?  381
Register  386
Kildehenvisninger  399
Litteraturliste  410