Ringsakboka : bygdebok for Brøttum – Ringsaker – Veldre

Ringsakboka : bygdebok for Brøttum – Ringsaker – Veldre
  Gjør et hurtigsøk etter denne hos:
  Søketips
Oria Nasjonalbiblioteket
Biblioteksøk Antikvariat.net
Undertittel: Storkommunen : Ringsaker
Bind: 6
Forfatter(e): Ola Alsvik
År: 2006
Utgitt: Brøttum historielag Ringsaker historielag Veldre historielag
ISBN: 8299589517, 9788299589512, 8299175623
Sider: 412
En del av verket: Ringsakboka
Kilde: BIBSYS

Boka omhandler perioden 1964 og fram til 2006.  Jan Haug har til dette bindet funnet fram ca. 690 illustrasjoner.

Innhold

Kapittel 1

 

– å være ringsaksokning og samtidig være hedmarking

 
Ringsakidentitet      3
Identitetens tre dimensjoner: “å være” – “å gjøre” – “å ha”      6
Storkommunen som statlig prosjekt    11
Stortinget som fødestue    13
Hva skal barnet hete? Om sammenhengen mellom navn, identitet og samfunn       16
Dåpsdagen    21
Den nye verdensborgerens identitet    21
Hedmarkingen – fra “den blåøyde rase” til Arthur Buchardt    22
Væremåten på Hedmarken    25
Ringsaker Blad – en fanebærer for ringsakidentitet    26
To slags hedmarkinger – og en gudbrandsdøl    28
Det vanskelige språket: Dialekt og identitet    30
Dialekt – ringsakmålet    31
Bygda og byen – et sammensatt forhold    32
Bygdeoriginalitet møter moderne markedsføring   Lucky Næroset og Hans Christian Medlien       34
Identitetens mørke følgesvenn: Det farlige skillet mellom “øss” og “dom”    37
   
   

Kapittel 2

 

Storkommunens politiske utvikling – “Vi i Ringsaker har hatt våre interne feider opp gjennom åra”

 
Sentrumsdebatten – Moelv versus Brumunddal    41
“Nord-sørkonflikten”     45
Gamle Ringsaker versus Furnes     48
Storkommunens første valg – et “blodbad”?     51
Forvaltningsapparatet samles     54
Integrasjonskreftene – hvilke var de?     55
Mentalitet og identitet, arbeidsmarked og ekteskapsmarked     57
Økonomisk vekst     57
Kommunal ekspansjon på bosettingsmønsterets premisser     59
Det personlige grep – Peder Esbjørnsen og Bjarne Mork     59
Arbeiderbevegelsen – politisk kraft og lokalsamfunnets lim     62
Lokalpolitikkens understrømmer     64
Arbeiderpartiets kultur: Representantskapets diktatur?     65
Turbulente år     69
Arbeiderbegelsen i Ringsaker: En kultur foran undergangen?     70
“Den beste voksenopplæringa Ringsaker Arbeiderparti kunne få”     72
Ny styringsstruktur – og ny samarbeidslinje     73
Tettstedene utvikles – kommunen endres    77
Den kommunale organiseringen på 1980-tallet: En mindre styringsivrig stat?      88
Ringsaker kommunes administrasjon før 2003: Etatsmodellen     88
2003: Fra etatsmodell til flat struktur     88
Politisk ansvar: Fra hovedutvalg til nøytrale komiteer      89
Nye krefter – regionalisering og Mjøsby     90
Fra storkommune til regionkommune?     92
   
   

Kapittel 3 

 

Landbruket – utvikling og omstilling 

 
Mellom to hamskifter?     97
Kanaliseringspolitikkens konsekvenser: Fra rutine til valg   101
Den lange vegen fra allsidighet til spesialisering   103
Drivkreftene   105
Kubygda Ringsaker – et Hedmarkperspektiv   109
Ammekyr: “Størst i Norge”   109
Ringsakers teknologiske forsprang – gardstankanleggene   113
1970-åra: Trua på politisk styring   115
Det planstyrte landbruket to tiår mellom vekst og vern   117
Ringsaker i det planstyrte landbrukets epoke   117
Sauen – leveveg og livsstil   120
Grisen – fra allemannseie til spesialproduksjon    122
Slaktegris: “Størst i landet”   123
Fjørfe – frittgående eller fabrikkstående?   124
Kyllingproduksjon: Ringsaker nest størst   125
Fra storfe til kylling   125
Husdyrholdets bakside – miljøfare og mjøsaksjon   126
Nye og gamle spesialiseringer: Grønnsaker, frukt og bær   132
Norges største jordbærkommune   132
Plantforsk Kise – en del av forskningsfronten   134
Landbruk og industri: Tilfellet OK   138
Maskuline og feminine arbeidsplasser   139
1980-åra: Fra politikk og styring til marked og frihet  141
Strand Brænderi: Et omstillingsdyktig industriselskap   142
Landbruket i Ringsaker under markedsliberalismens kår   143
Gardsturisme   144
Skogbruket og utmarksnæringene   147
Bygdeallmenningene og Philske sameie   148
     Spenninger og samarbeid   148
     Ringsaker almenning – ressursforvaltning, handelsvirksomhet og industri  149
En ny bonderolle vokser fram   152
Den landbruksbaserte industrien   155
Globaliseringa og det agroindustrielle kompleks   161
Avslutning: Linjer, brudd og kontinuitet  162
   
   

Kapittel 4

 

Ferdighuset og industrieventyret i Moelv og Brumunddal 

 
Norges største ringsakutstilling   165
En gudbrandsdøl kommer til bygda: Johs. Mageli og Moelven Brug  166
Visjoner og samfunnsendring i etterkrigsåra   168
Samlebåndshuset – industrisamfunnets drømmebolig?   171
Helge Seip – en politisk velgjører for det moderne Ringsaker?   173
Moelvenhuset for funksjonærer    
  – et nisjeprodukt på 1950-tallet  
  – en industriell suksess på 1960- og 70-tallet  174
Ringsaker og det norske bygge- og anleggsmarkedet – et skjebnefellesskap  178
Berger Langmoens veg inn i byggebransjen  179
Bedrifter, distrikter, kommune – en skjør næringskjede  182
Folks boligdrømmer: Fra småhus til tyrolerslott  182
Ringsaker i jappetid!  184
Politikk og industrivekst  187
     “Sist inn, først ut”  187
Moelven Brug og Berger Langmoen – to bedrifter, felles skjebne  188
Svanesang for ferdighusepoken   189
Frode Alhaug og Johs. Mageli – ledere i omstillingstider   191
Den ene krisa og de mange   193
Fenomenet Gaupen-Henger   194
     Reidar Frydenlund – en gründer fra Gaupen  195
Oppsummering: Ringsaker og ferdighuset – en meget nervøs romanse   196
   
   

Kapittel 5 

 

Skolen – lokalsamfunnets lim? 

 201
En skoleskeptisk tradisjon?   202
Den nye enhetsskolen – Ringsaker, Nes og Furnes som prøveområde   202
Sentraliseringlinja – et skolepolitisk credo på 50- og 60-tallet  204
Storkommunen og sentraliseringsvedtaket   206
Sentraliseringvedtaket og motstanden mot den niåringe skolen   207
Ringsaker – en sinke?   208
 “…meget er forsømt, og det er mye å ta fatt på…”  209
 Lismarka – sentraliseringvedtaket settes på prøve  210
De lokalhistoriske verk – Ringsakers mange små bøker om grendeskolen og grendemiljøet   211
Desentraliseringslinja seirer   211
Skolebygging   212
Skolepolitikk og befolkningsutvikling   214
Ringsakskolen på 70-tallet – integrasjon og funksjonsvekst  216
Skolen i en omstillingstid   217
Høgrebølgen i skolen – et tvetydig gode for Ringsakers desentralister   219
Sentraliseringslinjas renessanse?  224
Voksenpedagogisk senter   225
Forsøk med tysk i barneskolen i Ringsaker   227
Privatskoler i Ringsaker – Steinerskole og Montessoriskole  228
     Furu Steinerskole  229
     Nordheim: Ringsaker Montessoriskole  229
   
   

Kapittel 6 

 

Velferdskommunen Ringsaker – mellom velferdsstat, velferdskommune og velferdssamfunn 

 
Bakgrunnsteppe   233
Utviklinga av velferdskommunen Ringsaker   234
Fra fattighjelp til velferd – noen institusjonelle eksempler  236
Ringsaker – fra tre fattigkommuner til  én velferdskommune  238
Eldreomsorgen – politisk endring og institusjonsvekst  240
Nye rollefordelinger mellom private og offentlige aktører   242
“Fristilling” av kommunene?   244
Buttekverntunet: Samspill mellom private og offentlige aktører   245
Omsorgen for ungene i Ringsaker – mønster med mange variasjoner  248
Oppdagelsen av ungdommen i Ringsaker – sosialt problem og kulturfaktor   249
Profesjonene og velferdstilbudets utvikling   249
Nytt blikk på en av sosialpolitikkens kjernegruppper – de psykisk utviklingshemmede   250
Aktivitet og opplæring – AO-sentrene i Ringsaker  252
Nye omsorgsgrupper – flyktningene   253
Rusmisbrukerne – fra privat filantropi til offentlig klientell  254
1980-åra: Et hardere samfunn – velferdsbegrepet under press   256
Privatisering av helse   257
Avslutning – velferdsstat eller velferdskommune?  259
   
   

Kapittel 7

 

Mellom fantasi og virkelighet – noen hovedlinjer i storkommunens kommunikasjonshistorie 

 
Den moderne mjøsbrutanken – en undersøkelse av en farskapsak   261
Første kandidat til farskapet: En nesning   262
Andre kandidat: Gjøvikensere og gjøvikmyten   264
Tredje kandidat: Moelvmyten   265
Brutankens forløsere: Bilismen og vegsystemet   266
“Leon har så heit ei tru…”   268
Den lange, lange ventetida   269
A/S Mjøsferga – brutankens effektive rival  269
Bilen – fra fritidsgode til miljøproblem   273
En paralysert kommune?   274
Bygging av ny Europaveg gjennom Ringsaker   275
Jakten på et tredje alternativ – Kluftmoen og Tandeskogen  276
Rådmann Mork får én lys ide: Rudshøgda!   278
Mjøskommunene fra samarbeid til konflikt  279
Rudshøgda realiseres   280
Suksess eller fiasko?   284
Mjøsbrua og Rudshøgda – mellom pessimisme og optimisme   288
   
   

Kapittel 8 

 

Kulturlivet i storkommunen 

 
Kulturliv – et begrep i endring   291
Kirka – fra trussamfunn til kommunal kulturtjener?   293
Ringsaker kommune som kulturbygger   294
Musikkskolene   295
Musikkskolen realiseres   298
Ringsaker Operaen – mellom finkultur og folkekultur   301
Gjennom bølgedaler – Operaen profesjonaliseres  302
Med ambisjoner om å nå langt   304
En innflytter fra Telemark – med røtter i Brumunddal   306
Teatermiljø i utvikling   307
Billedkunsten – gallerier og utøvende kunstnere  311
Historielagenes renessanse  316
“Alle kluter til”   317
Ski og orientering   320
Idrettslaga – fra bred satsing til spesialisering   322
Fotballen – lokalpatriotisme og varierende ambisjoner   324
Curlig – en ny idrett   325
Nye og gamle idretter   325
“Vi er OLs midtpunkt”   326
Ringsakers mestvinnende olympier   329
Arven etter Alf Prøysen  329
Arvegods og nye uttrykk: Prøysenhuset   330
Prøysenstua   331
Børs og katedral?   333
Å sammenliknes med Prøysen – å være forfatter i Ringsaker   335
Prøysenhuset: Ringsakers største vindu ut mot hele Norge   336
“Et fremmedelement i bygda”   337
“Jeg vil ikke være med i det store hjulet” – Guttorm P. Haugen   338
Ove Røsbak – nå er ferden vår over   339
Ringsakerprisen   343
“Da hele hjembygda gråt”   344
     Den nye Veldrekirka: “En farkost til Gud”  344
   
   

Kapittel 9 

 

Med Brumunddal på ville, nye og bedre veger 

 
Ringsaker i nasjonens hukommelse   347
Begivenhetene – sett fra to utgangspunkter   348
Herrefolket på Mobiltomta   349
“Vi er rasebevisste”   351
Tiltak mot rasisme   353
“Brumunddal – stedet Gud glemte?”  358
Brumunddal på nye veger – Brumunddal på ville veger   359
Brumunddal viste Myrdal ryggen   364
Fra ville til nye og bedre veger   365
Grasrota engasjerer seg – Mørkved-OL og Mathare United   367
På leting etter forklaringer   369
   
   

Kapittel 10 

 

“Forandringens hjul” 

 
En væremåte foran undergangen   373
Ringsakidentitet – mellom region og nærmiljø   375
Forsamlingshus i nordre Ringsaker   378
Ringsaker kommune som bærer og skaper av tilhørighet   379
Tilbake til røttene – landbruk og ressursbasert industri: tilhørighetens dypstruktur?   381
Register   386
Kildehenvisninger   399
Litteraturliste   410