Søketips
Boka omhandler perioden 1964 og fram til 2006. Jan Haug har til dette bindet funnet fram ca. 690 illustrasjoner.
Innhold
Kapittel 1 | |
- å være ringsaksokning og samtidig være hedmarking | |
| Ringsakidentitet | 3 |
| Identitetens tre dimensjoner: "å være" - "å gjøre" - "å ha" | 6 |
| Storkommunen som statlig prosjekt | 11 |
| Stortinget som fødestue | 13 |
| Hva skal barnet hete? Om sammenhengen mellom navn, identitet og samfunn | 16 |
| Dåpsdagen | 21 |
| Den nye verdensborgerens identitet | 21 |
| Hedmarkingen - fra "den blåøyde rase" til Arthur Buchardt | 22 |
| Væremåten på Hedmarken | 25 |
| Ringsaker Blad - en fanebærer for ringsakidentitet | 26 |
| To slags hedmarkinger - og en gudbrandsdøl | 28 |
| Det vanskelige språket: Dialekt og identitet | 30 |
| Dialekt - ringsakmålet | 31 |
| Bygda og byen - et sammensatt forhold | 32 |
| Bygdeoriginalitet møter moderne markedsføring Lucky Næroset og Hans Christian Medlien | 34 |
| Identitetens mørke følgesvenn: Det farlige skillet mellom "øss" og "dom" | 37 |
Kapittel 2 | |
Storkommunens politiske utvikling - "Vi i Ringsaker har hatt våre interne feider opp gjennom åra" | |
| Sentrumsdebatten - Moelv versus Brumunddal | 41 |
| "Nord-sørkonflikten" | 45 |
| Gamle Ringsaker versus Furnes | 48 |
| Storkommunens første valg - et "blodbad"? | 51 |
| Forvaltningsapparatet samles | 54 |
| Integrasjonskreftene - hvilke var de? | 55 |
| Mentalitet og identitet, arbeidsmarked og ekteskapsmarked | 57 |
| Økonomisk vekst | 57 |
| Kommunal ekspansjon på bosettingsmønsterets premisser | 59 |
| Det personlige grep - Peder Esbjørnsen og Bjarne Mork | 59 |
| Arbeiderbevegelsen - politisk kraft og lokalsamfunnets lim | 62 |
| Lokalpolitikkens understrømmer | 64 |
| Arbeiderpartiets kultur: Representantskapets diktatur? | 65 |
| Turbulente år | 69 |
| Arbeiderbegelsen i Ringsaker: En kultur foran undergangen? | 70 |
| "Den beste voksenopplæringa Ringsaker Arbeiderparti kunne få" | 72 |
| Ny styringsstruktur - og ny samarbeidslinje | 73 |
| Tettstedene utvikles - kommunen endres | 77 |
| Den kommunale organiseringen på 1980-tallet: En mindre styringsivrig stat? | 88 |
| Ringsaker kommunes administrasjon før 2003: Etatsmodellen | 88 |
| 2003: Fra etatsmodell til flat struktur | 88 |
| Politisk ansvar: Fra hovedutvalg til nøytrale komiteer | 89 |
| Nye krefter - regionalisering og Mjøsby | 90 |
| Fra storkommune til regionkommune? | 92 |
Kapittel 3 | |
Landbruket - utvikling og omstilling | |
| Mellom to hamskifter? | 97 |
| Kanaliseringspolitikkens konsekvenser: Fra rutine til valg | 101 |
| Den lange vegen fra allsidighet til spesialisering | 103 |
| Drivkreftene | 105 |
| Kubygda Ringsaker - et Hedmarkperspektiv | 109 |
| Ammekyr: "Størst i Norge" | 109 |
| Ringsakers teknologiske forsprang - gardstankanleggene | 113 |
| 1970-åra: Trua på politisk styring | 115 |
| Det planstyrte landbruket to tiår mellom vekst og vern | 117 |
| Ringsaker i det planstyrte landbrukets epoke | 117 |
| Sauen - leveveg og livsstil | 120 |
| Grisen - fra allemannseie til spesialproduksjon | 122 |
| Slaktegris: "Størst i landet" | 123 |
| Fjørfe - frittgående eller fabrikkstående? | 124 |
| Kyllingproduksjon: Ringsaker nest størst | 125 |
| Fra storfe til kylling | 125 |
| Husdyrholdets bakside - miljøfare og mjøsaksjon | 126 |
| Nye og gamle spesialiseringer: Grønnsaker, frukt og bær | 132 |
| Norges største jordbærkommune | 132 |
| Plantforsk Kise - en del av forskningsfronten | 134 |
| Landbruk og industri: Tilfellet OK | 138 |
| Maskuline og feminine arbeidsplasser | 139 |
| 1980-åra: Fra politikk og styring til marked og frihet | 141 |
| Strand Brænderi: Et omstillingsdyktig industriselskap | 142 |
| Landbruket i Ringsaker under markedsliberalismens kår | 143 |
| Gardsturisme | 144 |
| Skogbruket og utmarksnæringene | 147 |
| Bygdeallmenningene og Philske sameie | 148 |
| Spenninger og samarbeid | 148 |
| Ringsaker almenning - ressursforvaltning, handelsvirksomhet og industri | 149 |
| En ny bonderolle vokser fram | 152 |
| Den landbruksbaserte industrien | 155 |
| Globaliseringa og det agroindustrielle kompleks | 161 |
| Avslutning: Linjer, brudd og kontinuitet | 162 |
Kapittel 4 | |
Ferdighuset og industrieventyret i Moelv og Brumunddal | |
| Norges største ringsakutstilling | 165 |
| En gudbrandsdøl kommer til bygda: Johs. Mageli og Moelven Brug | 166 |
| Visjoner og samfunnsendring i etterkrigsåra | 168 |
| Samlebåndshuset - industrisamfunnets drømmebolig? | 171 |
| Helge Seip - en politisk velgjører for det moderne Ringsaker? | 173 |
| Moelvenhuset for funksjonærer | |
| - et nisjeprodukt på 1950-tallet | |
| - en industriell suksess på 1960- og 70-tallet | 174 |
| Ringsaker og det norske bygge- og anleggsmarkedet - et skjebnefellesskap | 178 |
| Berger Langmoens veg inn i byggebransjen | 179 |
| Bedrifter, distrikter, kommune - en skjør næringskjede | 182 |
| Folks boligdrømmer: Fra småhus til tyrolerslott | 182 |
| Ringsaker i jappetid! | 184 |
| Politikk og industrivekst | 187 |
| "Sist inn, først ut" | 187 |
| Moelven Brug og Berger Langmoen - to bedrifter, felles skjebne | 188 |
| Svanesang for ferdighusepoken | 189 |
| Frode Alhaug og Johs. Mageli - ledere i omstillingstider | 191 |
| Den ene krisa og de mange | 193 |
| Fenomenet Gaupen-Henger | 194 |
| Reidar Frydenlund - en gründer fra Gaupen | 195 |
| Oppsummering: Ringsaker og ferdighuset - en meget nervøs romanse | 196 |
Kapittel 5 | |
Skolen - lokalsamfunnets lim? | 201 |
| En skoleskeptisk tradisjon? | 202 |
| Den nye enhetsskolen - Ringsaker, Nes og Furnes som prøveområde | 202 |
| Sentraliseringlinja - et skolepolitisk credo på 50- og 60-tallet | 204 |
| Storkommunen og sentraliseringsvedtaket | 206 |
| Sentraliseringvedtaket og motstanden mot den niåringe skolen | 207 |
| Ringsaker - en sinke? | 208 |
| "...meget er forsømt, og det er mye å ta fatt på..." | 209 |
| Lismarka - sentraliseringvedtaket settes på prøve | 210 |
| De lokalhistoriske verk - Ringsakers mange små bøker om grendeskolen og grendemiljøet | 211 |
| Desentraliseringslinja seirer | 211 |
| Skolebygging | 212 |
| Skolepolitikk og befolkningsutvikling | 214 |
| Ringsakskolen på 70-tallet - integrasjon og funksjonsvekst | 216 |
| Skolen i en omstillingstid | 217 |
| Høgrebølgen i skolen - et tvetydig gode for Ringsakers desentralister | 219 |
| Sentraliseringslinjas renessanse? | 224 |
| Voksenpedagogisk senter | 225 |
| Forsøk med tysk i barneskolen i Ringsaker | 227 |
| Privatskoler i Ringsaker - Steinerskole og Montessoriskole | 228 |
| Furu Steinerskole | 229 |
| Nordheim: Ringsaker Montessoriskole | 229 |
Kapittel 6 | |
Velferdskommunen Ringsaker - mellom velferdsstat, velferdskommune og velferdssamfunn | |
| Bakgrunnsteppe | 233 |
| Utviklinga av velferdskommunen Ringsaker | 234 |
| Fra fattighjelp til velferd - noen institusjonelle eksempler | 236 |
| Ringsaker - fra tre fattigkommuner til én velferdskommune | 238 |
| Eldreomsorgen - politisk endring og institusjonsvekst | 240 |
| Nye rollefordelinger mellom private og offentlige aktører | 242 |
| "Fristilling" av kommunene? | 244 |
| Buttekverntunet: Samspill mellom private og offentlige aktører | 245 |
| Omsorgen for ungene i Ringsaker - mønster med mange variasjoner | 248 |
| Oppdagelsen av ungdommen i Ringsaker - sosialt problem og kulturfaktor | 249 |
| Profesjonene og velferdstilbudets utvikling | 249 |
| Nytt blikk på en av sosialpolitikkens kjernegruppper - de psykisk utviklingshemmede | 250 |
| Aktivitet og opplæring - AO-sentrene i Ringsaker | 252 |
| Nye omsorgsgrupper - flyktningene | 253 |
| Rusmisbrukerne - fra privat filantropi til offentlig klientell | 254 |
| 1980-åra: Et hardere samfunn - velferdsbegrepet under press | 256 |
| Privatisering av helse | 257 |
| Avslutning - velferdsstat eller velferdskommune? | 259 |
Kapittel 7 | |
Mellom fantasi og virkelighet - noen hovedlinjer i storkommunens kommunikasjonshistorie | |
| Den moderne mjøsbrutanken - en undersøkelse av en farskapsak | 261 |
| Første kandidat til farskapet: En nesning | 262 |
| Andre kandidat: Gjøvikensere og gjøvikmyten | 264 |
| Tredje kandidat: Moelvmyten | 265 |
| Brutankens forløsere: Bilismen og vegsystemet | 266 |
| "Leon har så heit ei tru..." | 268 |
| Den lange, lange ventetida | 269 |
| A/S Mjøsferga - brutankens effektive rival | 269 |
| Bilen - fra fritidsgode til miljøproblem | 273 |
| En paralysert kommune? | 274 |
| Bygging av ny Europaveg gjennom Ringsaker | 275 |
| Jakten på et tredje alternativ - Kluftmoen og Tandeskogen | 276 |
| Rådmann Mork får én lys ide: Rudshøgda! | 278 |
| Mjøskommunene fra samarbeid til konflikt | 279 |
| Rudshøgda realiseres | 280 |
| Suksess eller fiasko? | 284 |
| Mjøsbrua og Rudshøgda - mellom pessimisme og optimisme | 288 |
Kapittel 8 | |
Kulturlivet i storkommunen | |
| Kulturliv - et begrep i endring | 291 |
| Kirka - fra trussamfunn til kommunal kulturtjener? | 293 |
| Ringsaker kommune som kulturbygger | 294 |
| Musikkskolene | 295 |
| Musikkskolen realiseres | 298 |
| Ringsaker Operaen - mellom finkultur og folkekultur | 301 |
| Gjennom bølgedaler - Operaen profesjonaliseres | 302 |
| Med ambisjoner om å nå langt | 304 |
| En innflytter fra Telemark - med røtter i Brumunddal | 306 |
| Teatermiljø i utvikling | 307 |
| Billedkunsten - gallerier og utøvende kunstnere | 311 |
| Historielagenes renessanse | 316 |
| "Alle kluter til" | 317 |
| Ski og orientering | 320 |
| Idrettslaga - fra bred satsing til spesialisering | 322 |
| Fotballen - lokalpatriotisme og varierende ambisjoner | 324 |
| Curlig - en ny idrett | 325 |
| Nye og gamle idretter | 325 |
| "Vi er OLs midtpunkt" | 326 |
| Ringsakers mestvinnende olympier | 329 |
| Arven etter Alf Prøysen | 329 |
| Arvegods og nye uttrykk: Prøysenhuset | 330 |
| Prøysenstua | 331 |
| Børs og katedral? | 333 |
| Å sammenliknes med Prøysen - å være forfatter i Ringsaker | 335 |
| Prøysenhuset: Ringsakers største vindu ut mot hele Norge | 336 |
| "Et fremmedelement i bygda" | 337 |
| "Jeg vil ikke være med i det store hjulet" - Guttorm P. Haugen | 338 |
| Ove Røsbak - nå er ferden vår over | 339 |
| Ringsakerprisen | 343 |
| "Da hele hjembygda gråt" | 344 |
| Den nye Veldrekirka: "En farkost til Gud" | 344 |
Kapittel 9 | |
Med Brumunddal på ville, nye og bedre veger | |
| Ringsaker i nasjonens hukommelse | 347 |
| Begivenhetene - sett fra to utgangspunkter | 348 |
| Herrefolket på Mobiltomta | 349 |
| "Vi er rasebevisste" | 351 |
| Tiltak mot rasisme | 353 |
| "Brumunddal - stedet Gud glemte?" | 358 |
| Brumunddal på nye veger - Brumunddal på ville veger | 359 |
| Brumunddal viste Myrdal ryggen | 364 |
| Fra ville til nye og bedre veger | 365 |
| Grasrota engasjerer seg - Mørkved-OL og Mathare United | 367 |
| På leting etter forklaringer | 369 |
Kapittel 10 | |
"Forandringens hjul" | |
| En væremåte foran undergangen | 373 |
| Ringsakidentitet - mellom region og nærmiljø | 375 |
| Forsamlingshus i nordre Ringsaker | 378 |
| Ringsaker kommune som bærer og skaper av tilhørighet | 379 |
| Tilbake til røttene - landbruk og ressursbasert industri: tilhørighetens dypstruktur? | 381 |
| Register | 386 |
| Kildehenvisninger | 399 |
| Litteraturliste | 410 |
