Etter flere års venting er nå endelig hele 1920-folketellingen komplett søkbar på Digitalarkivet. Tidligere denne måneden ble Kristiania-tellingen (Oslo) lagt til, en lenge etterlengtet ferdigstillelse.
Folketellingen fra 1920 har gjennomgått en omfattende prosess for skanning og registrering, som startet i 2016. Dette arbeidet ble muliggjort ved hjelp av Nasjonalbiblioteket, som bidro til å skanne over 6,6 millioner sider. Registreringen av personsedlene og bostedene ble gjennomført av over 650 frivillige, som bidro til å gjøre materialet søkbart.
Sist gang det det ble publisert noe fra 1920-folketellingen var da Bergen ble lagt til 5. august i fjor. Nå ett år senere er 1920-folketellingen ferdig transkribert og komplett søkbar på Digitalarkivet.
Datainnsamlingen for folketellingen skjedde ved at hver enkelt person ble registrert på en separat personseddel. Disse sedlene inneholder detaljer som navn, kjønn, fødselsdato og bosted. I tillegg ble hus- og husholdningslister ført for å organisere opplysningene om husholdningene. Målet var å skape en så detaljert oversikt som mulig over befolkningen i Norge i 1920.
Publiseringen av tellingen fra Kristiania var knyttet til en del problemer hovedsakelig relatert til ufullstendige og feilaktige dataregistreringer. Mange av personsedlene fra Kristiania manglet viktig informasjon, som gjorde det vanskelig å sortere og søke i dataene på en pålitelig måte. Dette krevde ekstra arbeid for å rette opp i feilene og forbedre søkbarheten. Spesielt utfordrende var det å sikre at alle personopplysninger ble korrekt tilordnet de rette husstandene, noe som har forsinket fullføringen av arbeidet for dette området.
For å lette arbeidet med å koble persondata med bosteder ble det blant annet utviklet en løsning der maskinlesing har hjulpet til med å sortere de nødvendige opplysningene, slik at det i dag er mulig å koble persondata sammen med bostedene.
Den spesifikke situasjonen i Kristiania (Oslo) gjør folketellingen mer kompleks, da det ikke finnes enkle kretslister å henvise til. I stedet ble huslistene, som omfatter detaljer for hver enkelt bygning, registrert. Dette var en ressurskrevende oppgave, men takket være kunstig intelligens (KI) har det vært mulig å trekke ut nødvendige motiver, som gatenavn og antall bosatte, for å tilpasse dataene til bruk i Digitalarkivet. De 545 gatene fungerer nå som tellingskretser.
Om tellingen
Folketellingen i Norge har lange tradisjoner, med den første registreringen av befolkningen datert tilbake til 1769. 1920-tellingen registrerte over 2,6 millioner hjemmehørende personer og inneholder verdifulle data som fortsatt brukes i dagens forskning.
Formålet med folketellingen er å gi en nøyaktig oversikt over befolkningen på et spesifikt tidspunkt. Dette er ikke bare viktig for statistisk analyse, men også for å forstå samfunnsendringer over tid.
Folketellingen gir deg muligheten til å utforske dine forfedres liv og belyser demografiske endringer i samfunnet. Ved å registrere data som navn, familieforhold, sivilstand og yrke, skaper den en verdifull ressurs for både slektsforskere og samfunnsvitere. Informasjonen fra 1920-tellingen har spesielt stor betydning, da den gir et innblikk i Norge i en viktig periode preget av sosiale og økonomiske omveltninger.
