Gjennom et nytt prosjekt «Link-Lives» skal nå nesten alle personer i Danmark som er arkivført mellom 1787-1968 få sine arkivinnførsler koblet sammen.
Ved hjelp av sammenkoblingen er målet at man skal få et bedre innblikk i livsløpet det enkelte mennesket.
Samarbeid mellom flere institusjoner
Prosjektet Link-Lives er et samarbeid mellom Københavns Universitet, Rigsarkivet og Københavns Stadsarkiv. Ved hjelp av midler fra «Innovationsfonden», kan de tre institusjonene nå gå i gang med det spennende prosjektet.
Totalt har Innovationsfondet investert 11 millioner danske kroner (ca. 14.2 millioner norske kroner) i prosjektet som på mange måter skal automatisere den jobben slektsforskere allerede gjør i dag, men manuelt.
I utgangspunktet er prosjektet treårig, men skulle prosjektet utvides utover tre år er planen at andre danske arkiver også kan koble seg opp mot Link-Lives.
Kan gi forskningen nye muligheter ved hjelp av kunstig intelligens
Et av målene for prosjektet er at «machine learning» også kjent som kunstig intelligens vil gjennom sammenkoblingen av arkivdata gjøre det mulig å forske i de ulike aspekter ved mennesker sosiale og biologiske liv som har utfoldet seg over flere generasjoner. For eksempel kan både arvelige og miljøpåvirkede sykdommer avdekkes.
For historikere vil Link-Lives gi muligheter for å forske bedre i demografi, immigrasjon og ulike familiemønstre. Prosjektet vil også kunne avdekke i hvor stor grad danske forfedre beveget seg rundt i Danmark.
Offentligheten skal få adgang til å søke i de ulike livsløpene
Københavns Stadsarkiv bidrar inn i prosjektet, blant annet, ved å etablere en nettside hvor offentligheten kan få tilgang til å søke i de ulike livsløpene som oppstår når den kunstige intelligensen avdekker disse.
Slektsforskere skal bidra til å kvalitetsikre de dataene som datamaskinene setter sammen.
