Nasjonalarkivet (tidligere Arkivverket) har nylig gjort et kulturhistorisk viktig oppkjøp som sikrere bevaringen av Norges eldste skriftlige kilder.
Da ti sjeldne middelalderdokumenter gikk under hammeren på en auksjon i november i fjor, benyttet Nasjonalarkivet statens forkjøpsrett og sikret at kildene nå er trygt tilbake i offentlig eie – til glede for forskere og folk flest.
Diplomene som nå er kjøpt inn, dateres til perioden 1368–1528 og gir verdifull innsikt i sosial og økonomisk historie fra Follo, Enebakk og Lier. Ni av dem dokumenterer ulike eiendomsrettigheter, mens ett skiller seg ut ved å inneholde et vitnesbyrd om en ærekrenkelse i Enebakk i 1428, der utsagnet «deg skal skje fandens ulykke» brukt i rettssammenheng illustrerer tidens språk og konflikter.
Et diplom er i historisk sammenheng et skriftlig dokument som formelt bekrefter en rettighet, avtale eller beslutning. I norsk middelalderhistorie brukes ordet særlig om rettslige og administrative dokumenter
Dette er første gang Nasjonalarkivet har tatt i bruk forkjøpsretten etter kulturminneloven for arkivmateriale fra middelalderen. Loven gir staten mulighet til å sikre kilder fra før 1537, og Nasjonalarkivet betalte totalt 383 500 kroner for dokumentene fra den private Schøyen-samlingen.
Schøyen-samlingen er en av verdens største og mest betydningsfulle private samlinger av manuskripter og historiske dokumenter, med over 20 000 håndskrifter og fragmenter fra mer enn 30 kulturer og et tidsspenn på rundt 5 000 år. Samlingen eies av den norske samleren Martin Schøyen og ble bygget opp fra 1980-tallet, med base både i Norge og Storbritannia.
Nasjonalarkivar Inga Bolstad understreker at dokumentene allerede er kjent gjennom den kjente kildeserien Diplomatarium Norvegicum, men at det er viktig å sikre de fysiske objektene for framtidig forskning og analyser.
Les også: Arkivverket har endret navn til Nasjonalarkivet
I tillegg til oppkjøpet har Nasjonalarkivet også – for første gang – brukt sin rett til å avslå søknader om å føre eldre arkivmateriale ut av landet. Dette gjelder fem gårdsarkivkilder fra 1500- og 1600-tallet, og er et viktig skritt i å bevare norsk kulturarv innenlands.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery roser Nasjonalarkivet for innsatsen og peker på betydningen av at denne delen av vår felles historie nå er sikret for offentligheten.
