Det finnes en rekke slektssider på nett og mange navn blir lagt til i disse hver eneste dag. Et navn finnes sannsynligvis ikke bare i en persons nettbaserte slektstre, men i flere nettbaserte slektstrær. Hvorfor finner du dem ikke da når du googler?
Det trenger selvfølgelig ikke å være Google, men Google er den søkemotoren som brukes av flest nordmenn. Begrepet «å google» har til og med blitt en del av det dagligdagse språket for mange, som en erstatning for «å søke».
Du har kanskje vært innom et slektstre tidligere og sett et slektsnavn du gjerne skulle sjekket opp en gang til. Kanskje har noen fortalt deg at de har vedkommende i sitt slektstre og det finner du på nettet, men du kan overhodet ikke finne det når du søker (googler) etter det. Hva gjør du galt?
Ingenting er det korte svaret. Det kan selvfølgelig være at du feilstaver navnet og på den måten får null treff, men høyst sannsynlig så er det en grunn til at du ikke får treff fra søkemotorene.
Nettet er delt i to
Den ene delen av Internett blir kalt for overflateweben. Det er den delen du leter i når du gjør et søk i Google. For at noe skal være i overflateweben må det ha en lenke inn til seg eller eller være en del av et nettkart som Google igjen kan lese.
Dypweben er den andre delen av Internett, den består av nettsider som ikke er sporbare for Google.
Google lager sitt enorme register over Internett ved å lese de nevnte nettkartene som nettside-ansvarlige kan generere og sende inn til Google. Hovedsakelig blir registrene imidlertid laget ved hjelp av såkalte bots. Disse går fra lenke til lenke og sporer opp hver eneste side den kan finne.
Dersom en side ikke har en lenke som botten can følge og ei heller er dokumentert i et innsendt nettkart, så finnes den seg i dypweben.
Typiske sider man finner i dypweben er nyopprettede sider som enda ikke er oppdaget eller sider som aldri har blitt lenket til av en annen side som allerede befinner seg i overflateweben.
Den andre måten en nettside havner i dypweben er ved å befinne seg i en database. For eksempel består store deler av Digitalarkivet seg i dypweben. Man kan søke opp sider som gir informasjon om menneskers liv og virke i søkemotorene til Digitalarkivet, men google søker ikke i andre databaser, derfor forblir denne informasjonen i dypweben.
Bli bedre på å søke på nettet
Selv om størsteparten av nettet faktisk befinner seg i dypweben, kan du gå glipp av mye relevant informasjon dersom du ikke kjenner til triksene for å finne frem til akkurat det du er på utkikk etter.
Google er en svært avansert søkemotor som også hjelper deg til å finne akkurat den informasjonen du er ute etter, men denne hjelpen kan også hindre deg i å finne informasjon. Spesielt dersom du skal lete etter noe du normalt ikke søker etter på nettet.
Boken Den digitale sporhund kom ut i 2009, men er fortsatt like aktuell.
Forlaget skriver følgende om boka:
«Mangel på informasjon er ikke lenger et problem. Problemet er at det finnes for mye av den. Enten du finner for mye informasjon når du leter etter noe på Internett, eller ikke noe i det hele tatt, kan denne boken hjelpe deg.
Digital sporhund gir deg en lettfattelig innføring i hvordan søkemotorer på Internett virker, og hvordan du kan bruke dem mest mulig effektivt. Gjennom praktisk orienterte forklaringer og eksempler lærer du triksene for å finne det du trenger, når du trenger det, enten du bruker nettet i jobb, studier eller på fritiden.
Blant tingene du lærer, er å begrense søkene dine med spesialsøkeord og boolske operatører, å utnytte gullgruvene i den dype webben og å bruke enkle metoder for å vurdere troverdigheten til nettsteder og finne ut hvem som egentlig står bak dem. Noen av teknikkene i boken er avanserte, men overraskende ofte er det enkle også det beste når det gjelder effektive nettsøk. Det er bare et spørsmål om å vite hva man gjør.»
Den digitale sporhund kan du få tak i på Ark.no, både som papirbok og som ebok.
