Slektsboken som Nasjonalbiblioteket gir æren for å være Norges første, ledet biblioteket til Galápagos-øyene og Darwin.
Selv om det kan se ut til at det i dag skrives færre slektsbøker enn hva som var tilfellet på 1990-tallet, skrives det hvert år godt over 100 nye slektsbøker.
Dette tallet er imidlertid basert på hva man kan finne igjen i landets bibliotekkataloger, men flere lager slektsbøker uten at de blir registrert av noe bibliotek. Mange velger kun å trykke noen få eksemplarer til intern bruk og glede i familien.
Derfor kan man ikke med sikkerhet vite om det Nasjonalbiblioteket hevder er Norges første slektsbok, virkelig er Norges første og da også eldste slektsbok. Det er imidlertid boken som i følge offisielle registre kan ha denne benevnelsen.
Boken ble utgitt i 1863, skrevet av Wilhelmine Brandt og fikk tittelen «Stamtavle over familjerne Lossius og Brandt med flere i samme indgiftede slægter«
Boken ble den første i en rekke av flere slektsbøker som Wilhelmine Brandt skrev på siste halvdel av 1800-tallet og utover begynnelsen av 1900-tallet.
Nordmannen bak Darwin
Det er i podcasten «Gamle greier» fra Nasjonalbiblioteket at boken til Wilhelmine Brandt får æren for å være først ut i sin genre i Norge.
Les også: Spennende podcast fra Nasjonalbiblioteket
Her kommer det også frem at boken inneholder en rekke brev fra Nicolai Olaus Lossius som høyst sannsynlig er mannen som Darwin traff på Galápagos-øyene og ledet Darwin inn på teorien om artenes opprinnelse.
Innholdet i slektsboken har derfor vært en viktig kilde for Nasjonalbiblioteket i forsøket på å identifisere Nicolai Olaus Lossius, som av Darwin blir omtalt som Lawson.
Nordmannen bak Darwin kan du høre selv via din kilde for podcaster eller direkte på nettsidene til Nasjonalbiblioteket.
