Nasjonalt krigsminne fredet i Valdres

Bagnsbergene gard ligger oppe i dalsiden, høyt over de trange juvene, noe som er typisk for denne delen av Valdres. Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune

Riksantikvaren freder Bagnsbergene gard i Sør-Aurdal i Valdres, som er et usedvanlig godt bevart krigsminne med spor etter kamphandlinger under andre verdenskrig.

--Annonse--

Bagnsbergene gard er blant stedene i Sør-Norge hvor den tyske invasjonshæren møtte sterkest motstand i 1940. Dette er et viktig symbolsk kulturminne for felttoget i Sør-Norge.

Med det tyske felttoget stod de norske styrkene overfor en overlegen styrke. Gården Bagnsbergene er, sammen med skogsområdet Gråbeinhølet like ved, uløselig knyttet til kamphandlinger under den tyske fremrykningen på Østlandet i april 1940 og motstanden den ble møtt med. Her foregikk harde trefninger mellom norske og tyske soldater med døde og skadete på begge sider. Sivilbefolkningen ble også rammet.

– Bagnsbergene gard er et krigsminne av nasjonal verdi, og står den dag i dag som et sterkt minne om de sivile livene krig alltid rammer. Sammen med slagstedet i skogen, har gården stor kildeverdi, og området er en viktig krigshistorisk formidlingsarena, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Tilflukt i dalsiden

Gården Bagnsbergene ligger oppe i dalsiden, høyt over de trange juvene, noe som er typisk for denne delen av Valdres. Noen av de hardeste kampene under andre verdenskrig i Valdres fant sted her. De sivile søkte ofte opp til de høytliggende gårdene i området for å unngå kampene.

I april 1940 hadde flere sivile søkt tilflukt på gården Bagnsbergene, men de ble likevel fanget i kryssilden mellom norske og tyske soldater. Mellom den 20. og 21. april mistet 19 mennesker livet her, i en dramatisk kamp bygningene fremdeles har tydelige spor fra. Blant dem var en sivil kårkall, 13 tyske og fem norske soldater.

En dag i april

Kamphandlingene pågikk over flere dager i 1940. Den 18. april kom to tyske infanteribataljoner med sine rundt 1000 soldater, frem til Bagn. I et forsøk på å komme seg bak de norske forsvarstillingene støtte de den 20. april sammen med et norsk kompani i Gråbeinhølet, nedenfor Bagnsbergene gard. Det kom til harde kamper utover dagen, med falne på begge sider. Etter hvert trakk tyskerne seg tilbake til gården med sine sårede og falne, der de sivile ble tatt som gisler.

Neste kveld angrep et norsk kompani gården. De norske styrkene var ikke klar over at sivile ble holdt som gisler der, så det ble skutt gjennom vinduer, vegger og tak. Etter at flere tyske soldater falt, overga den tyske styrken seg, og de sivile som overlevde ble til slutt frigitt.

Bagnsbergene gard har stått nærmest urørt siden krigen, og det er få krigsminner i landet hvor vi kan se de fysiske sporene etter de dramatiske hendelsene like tydelig.

– Takket være eier som har latt gården bli brukt som formidlingsarena og frivillige ildsjeler, har vi dette vonde og viktige kulturminnet i dag. Det er et godt eksempel på hva frivillig innsats kan bety for å ivareta og formidle kulturarven og krigshistorien, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Formålet med fredningen

Fredningen skal bevare Bagnsbergene gard som åsted for krigshandlingene som skjedde på stedet i april 1940, hvor også sivile ble hardt rammet. Fredningen skal sikre varig vern av et gårdsanlegg som bærer tydelig preg av krigshandlingene, og fremdeles står relativt uendret. Derfor freder Riksantikvaren både de seks bygningene slik de står på tunet og deler av interiøret, med kulehullene i vegger og møbler som sterke vitnesbyrd om hva gårdsfolket ble utsatt for under beskytningen. Innlandet fylkeskommune har utarbeidet fredningssaken.