Etter et vellykket pilotprosjekt hvor et uløst dobbeltdrap i Linköping fra 2004 ble løst takket være å ha benyttet seg av genetisk DNA og slektsforskning som metode, ønsker nå svensk politi å bruke den samme metoden i flere kriminalsaker.
-Det er sannsynligvis et av de kraftigere verktøyene vi kan tenke oss, sier Ricky Ansell ved Nationellt forensiskt centrum, NFC, i Linköping til SVT.
Arbeidsmetoden var ny for svensk politi, da de tok den i bruk i dobbeltdrapsaken. Metoden går ut på å sammenligne DNA-spor funnet på åstedet med DNA fra ikke-kriminelle DNA-register, slik som baser brukt av slektsforskere for å finne slekt.
Les også: Hva skjer med DNAet ditt når selskapet du sendte det til blir solgt?
Slike ikke-kriminelle DNA-register inneholder en bredere del av befolkningen enn hva politiet allerede har i sine DNA-register over tidligere domfelte individer. I tillegg vil et treff på familiemedlemmers DNA kunne lede politiet i retning en gjerningsperson.
Selv om denne metoden høyst sannsynlig også kunne bidratt til en pågripelse av flere gjerningspersoner i Norge, er metoden foreløpig ikke tillatt her til lands.
Les også: Skal politiet få lov til å gjøre familiesøk i sine DNA-register?
Et av de etiske dilemmaene som stilles er hvordan metoden er sett i lys av personvernet. I Norge trengs det foreløpig en lovhjemmel
Selv om metoden har vært benyttet med gode resultater i både Sverige og USA, er den ikke en universal-nøkkel til funn av gjerningspersoner.
Flere kriterier må være oppfylt før metoden kan benyttes. Det må for det første være nok DNA å jobbe med fra åstedet. For at man skal få et gyldig resultat fra slektsforskningsdatabasene må det mer DNA-materiale til enn det som har vært vanlig å sikre fra gjerningssteder til nå.
I tillegg må slektsforskningsdatabasene være relevante for gjerningspersonens DNA. Slektsforskningsdatabasene har fortsatt en lang vei å gå før de er representative for majoriteten av verdens befolkning.
Frem til nå har det primært vært DNA å finne fra den vestlige delen av verden. Interessen for å sende inn sitt DNA for analyse, for gøy, er til nå mest utbredt i Europa og Nord-Amerika. Slektsforskningsdatabasene inneholder derfor primært DNA fra individer i disse områdene.
Les også: Du kan spores i DNA-basene til MyHeritage og Ancestry uten selv å ha sendt inn en prøve
