Australias rolle i TV overføringen av månelandingen i 1969

Parkes radioteleskop i 2012 (ChrisH)

I disse dager da «hele verden» feirer 50 års jubileet for månelandingen, vil Slekt1 benytte sjansen til å fortelle den dramatiske historien om da TV-overføringen nesten mislyktes.

Opprinnelig var det ikke tenkt å være en TV-overføring i det hele tatt. Det viktigste ved det hele var selvfølgelig kommunikasjonen mellom Apollo 11 og NASA.

Flere mottakerstasjoner

Som kjent roterer jorda rundt sin egen akse. For å kunne følge romfergen uavbrudd hele veien måtte NASA derfor etablere flere mottakerstasjoner rundt om. En hovedstasjon ble etablert i USA, nær Goldstone i California, en nær Madrid i Spania og en i Australia, nær hovedstaden Canberra i staten Australian Capital Territory (ACT).

Australia var ledende

På 1950-60 tallet var Australia verdensledende innen radioastronomi. Landet hadde spilt en viktig rolle i grunnleggingen og utviklingen av dette feltet etter den andre verdenskrig. Det var blitt utviklet en ny og viktig kunnskap om radiomottakere og antenner og ikke minst i det å kunne spore et romfartøy. Parkes radioteleskop (CSIRO) som åpnet i 1961 var det mest avanserte og følsomme i verden og NASA hadde investert mye her.

TV overføring

Da bestemmelsen om en TV overføring ble tatt ble Parkes rolle viktig. Mottakerdisken var enormt stor og ideell for å motta svake signal sendt ut 38 440 mil vekk, helt fra månen. Parkes var imidlertid bare en mottakerstasjon.

For å muliggjøre en TV overføring ble Parkes derfor en støttestasjon til en annen stasjon lokalisert i Honeysuckle Creek utenfor Sydney, NSW. Denne viktige stasjonen kunne sende signaler ut. Det ble også etablert to støttestasjoner til, en i Tidbinbilla (ACT) og en i Carnarvon, Western Australia (WA).

Dramatiske timer

Mandag 21.juli 1969, (Australsk tid) bestemt Armstrong seg for å gå ut på månens overflate overraskende tidlig på morgenen. Dette ville blitt 5 timer før månen i det hele tatt kom til syne over Australia. Det kunne blitt katastrofalt for TV overføringen!

Timene passerte imidlertid for det viste seg at den tekniske prosessen med å få på seg romdraktene var vanskeligere enn antatt. Astronautene hadde også problemer med å få ned lufttrykket i kabinen.

I mellomtiden kom månen nærmere og nærmere Australia og satelittdiskene i Parkes og Huneysuckle Creek ble satt i en posisjon hvor de ville fange opp det første glimtet av månen og begynne sendingen.

Været spiller inn

Juli er vintermåned i Australia og været er ikke alltid så forutsigbart. Mottakerdisken i Parkes var satt i en stilling lik et seil og mot dette kom det vindkast på 110 km/t! Alarmen gikk konstant når den svære 1000 tonn installasjonen romlet og svaiet i vindkastene.

Idet månen kom over synsranden stilnet vinden et øyeblikk og mottakerforholdene i både Parkes og Honeysuckle Creek ble perfekte. Australia kunne sende Armstrongs «one small step for (a) man, one giant leap for mankind» ut til hele verden.

Etter litt over 2,5 time fra døren på romfartøyet gikk opp hadde mannskapet gjort det de var pålagt. Døren ble lukket igjen og TV overføingen avsluttet. Hele tiden hadde været vært katastrofalt i Parkes. På slutten var det tilogmed en haglstorm! Parkes satelitt klarte imidlertid brasene og mottok sterke signal hele tiden.

Det ble success for NASA. Millioner fikk se og verden jublet over den første månelandingen.


Kilder:
Wikipedia.no
theconversation.com
abc.net.au