Søketips
Innhold
| INNLEIING | XVIII |
| - Problemstillingar | XIX |
| - Administrativ inndeling | XX |
| FOLKETALSUTVIKLING | 34 |
| Folketalet i perioden 1660-1800 | 35 |
| - Manntala og folketeljingane | 37 |
| - Registrering over tid - kyrkjebøkene | 38 |
| - Kyrkjeboka som kjelde | 39 |
| - Stabilt folketal i perioden 1660-1801 | 42 |
| Folketalsutviklinga 1800-1865 | 45 |
| - Dei årlege svingningane i folketalet | 45 |
| - Demografiske kriser | 48 |
| - Krisa i 1741 | 48 |
| - Krisene i 1763 og 1771 | 50 |
| - Hunger eller epidemi? | 50 |
| - Dei demografiske krisene på 1800-talet | 52 |
| - Kolera i 1830- og -40-åra? | 52 |
| - Dødsfall gjennom krigshandlingar | 53 |
| - Færre døde | 54 |
| - Kva konsekvensar fekk krisene? | 55 |
| Befolkningsstrukturen | 55 |
| - Alderssamansetjing | 56 |
| - Kjønnssamansetjing | 57 |
| - Ekteskapleg status | 61 |
| RESSURSANE I BYGDA | 62 |
| Jordbruket | 63 |
| - Driftseiningar 1667-1800 | 64 |
| - Kvifor denne nedgangen | 66 |
| - Driftseiningar 1800-1865 | 67 |
| - Den nye jordbrukaren - plassfolka | 68 |
| - Bruksdeling/husmannsplassar | 70 |
| - Kven hadde plassar | 70 |
| Åkerbruket | 73 |
| - Omfanget av korndyrkinga 1667-1800 | 73 |
| - Er utsædsoppgåvene til å stole på? | 74 |
| - Åkerproduksjonen 1800-1865 | 77 |
| - Rammene for åkerproduksjonen | 78 |
| - Krisa i 1740-åra | 79 |
| - Krisa i 1770-åra | 81 |
| - Kriseåra rundt 1810 | 83 |
| - Kornmagasin | 85 |
| - Tiltak for å auke åkerproduksjonen | 86 |
| - Utviding av åkerareala | 86 |
| - Nye produkt-innføring av poteta | 87 |
| - Nepeproduksjon | 89 |
| - Betydninga av gjødsla | 89 |
| - "Du skal ikke begjære din næstes gjødselvand" | 91 |
| - Arbeidet med åkrane | 92 |
| - Skifte i teknologi | 93 |
| Grøfting | 94 |
| Husdyrhaldet | 95 |
| - Omfanget av husdyrhaldet | 95 |
| - Kvalitet | 98 |
| - Fòringsmåten | 99 |
| - Vinter- og sommarfòr | 101 |
| - Høyet frå innmarka | 101 |
| - Utmarksslåtten | 103 |
| - Andre fòrslag frå utmarka | 106 |
| - Haustingsbruket arbeidskrevande | 109 |
| - Utmarksbeita grunnlaget for husdyrhaldet | 110 |
| - Stølane si betydning | 111 |
| - Tida på stølen | 116 |
| - Stølsromantikk? | 116 |
| - Udyrplaga | 118 |
| - Sjukdom i dyreflokken | 119 |
| - Frå ekstensiv mot intensiv utnytting | 120 |
| - Premiering av nye tiltak | 120 |
| Eit landskap forma av bruken | 122 |
| - Viken | 122 |
| - Sande | 123 |
| - Utmarksslåttar | 129 |
| - Styvingstre | 130 |
| - Beitemark | 130 |
| - Andre ressursar | 131 |
| Skogbruket | 133 |
| - Tjøreproduksjon | 137 |
| - Sal av ved | 138 |
| - Nytten av andre treslag | 138 |
| Handverk | 139 |
| - Bøkringa | 141 |
| - Konjunkturbestemt næring | 142 |
| - Kor mykje betydde bøkringa | 143 |
| - Sesongarbeid? | 145 |
| - Sjølve arbeidet | 148 |
| - Pryd- og stasting | 149 |
| - Lagging | 150 |
| - Tekniske nyvinnigar | 151 |
| - Veving/strikking | 152 |
| Fisket | 154 |
| Handel og avsetning | 158 |
| - Kvar leverte gardbrukarane varene sine? | 161 |
| - Leveransar i byen | 161 |
| - Transportmåte | 164 |
| - Osen som eit sentrum | 166 |
| OVERSKOTET FLYTTER UT | 170 |
| Flyttinga på 1800-talet | 172 |
| - Kvar flytta folk | 173 |
| Flytting på 16- og 1700-talet | 175 |
| - Sunnfjord og Bergen som reisemål | 175 |
| - Kyrkjebøker og folketeljingar som kjelde til flytting? | 177 |
| - Flytting til fjernare strok | 180 |
| - Kartlegging av flytting blant konfirmantane | 181 |
| Kvifor reiste folk frå Gaular | 184 |
| - Dei som ikkje fekk gard | 185 |
| - Ønskjet om friare tenesteforhold | 185 |
| - Flytte eller bli husmann? | 186 |
| - Var det noko som lokka? | 187 |
| - Ammeteneste i Bergen | 188 |
| Flyttinga førte til tenarmangel | 191 |
| - Klager over tenestemangel | 192 |
| - Forsøk på å stanse tenarane | 195 |
| - Overføring av tenestefolk | 196 |
| - Andre tiltak for å betre mangelen på arbeidskraft | 198 |
| - Passtvang | 200 |
| - Vart tenarmangelen betra | 200 |
| - Soldatutskrivinga førte til tenestemangel | 201 |
| - Sabotasje av tenestelova | 202 |
| - Liveigenskap? | 204 |
| Lagnaden til dei som flytte | 205 |
| Innflytting | 207 |
| Kulturell påverknad frå Bergen | 208 |
| KARAKTERISTIKK AV BEFOLKNINGA | 210 |
| Døden som ein del av kvardagen | 211 |
| Sjukdommane | 213 |
| - Nye sjukdommar på 1800-talet | 218 |
| - Tiltak mot sjukdommane | 219 |
| - Vaksinering | 222 |
| - Hygieniske tilhøve | 223 |
| - Arbeidet til Sundt | 225 |
| - Innverknaden frå ammene | 227 |
| - Skråtobakken si forbanning | 228 |
| - Sunnheitskommisjonen sitt arbeid | 229 |
| - Fagkunnskap | 233 |
| - Eit tryggare tilvere? | 235 |
| Frå vogge til grav | 235 |
| - Barndom | 235 |
| - Barnet i familien | 237 |
| - Fosterbarn | 238 |
| - Barndommen-eit liv i arbeid? | 239 |
| - Marie Rennord si barndomsskildring | 241 |
| - Oppdraging til å bli vaksen | 243 |
| - Skulen | 244 |
| - Ekteskap/familie | 250 |
| - Forloving og giftarmål | 252 |
| - Giftarmålsalder | 253 |
| - Rituale i samband med giftarmålet | 254 |
| - Familien som arbeidsfellesskap | 257 |
| - Fødsel og barsel | 259 |
| - "Uekte" barn | 261 |
| - Familien som oppdragar | 263 |
| - Alderdommen | 265 |
| - Kårskipnaden | 266 |
| - Dei fattige eldre | 269 |
| - Kvinnene og eldreomsorga | 270 |
| KVEN DELTE RESSURSANE | 272 |
| Gardbrukaren | 273 |
| Overgangen til sjølveige | 274 |
| - Svanøygodset i oppløysing | 276 |
| - Korleis skaffe kapital | 278 |
| - Mange greidde ikkje kjøpet | 280 |
| - Status etter salet av Svanøygodset | 281 |
| - Den vidare prosessen fram mot sjølveige | 282 |
| - Bergenske kjeltringar på jordsal | 282 |
| - Leiglending/sjølveigar | 285 |
| - Kor trygt sat så leiglendingen? | 287 |
| Plassfolket | 288 |
| - 1800-1865 - plassfolket kjem | 294 |
| - Korleis definere husmannen | 295 |
| - Rettane til plassfolka | 298 |
| - Pliktene | 299 |
| - Kva funksjon hadde plassfolka | 300 |
| Ulikskapar melom Sogn og Sunnfjord | 305 |
| Tenestefolka | 306 |
| - Vilkåra for tenarane | 310 |
| - Butilhøva | 312 |
| Andre yrkesgrupper | 313 |
| Fattigfolk | 317 |
| - Omsorga for dei fattige | 318 |
| - Kor mange fattige | 322 |
| Korleis måle velstand | 322 |
| - Skyldsetjing | 324 |
| - Restansar på skatt | 324 |
| - Forholdet folketal og ressursar | 326 |
| - Utgangspunkt i eit gardsbruk | 327 |
| NYE BØRER-PROTESTAR | 332 |
| Skattelegginga | 333 |
| - Soldatutskriving og nye skattar | 334 |
| - Ekstraskatten i 1760-åra | 336 |
| - Bråk i samband med ekstraskatten | 338 |
| Postføring | 339 |
| Skyssplikta | 341 |
| Vegbygging | 343 |
| - Postvegen Bergen-Trondheim | 344 |
| - Vegstellet i meir organiserte former | 346 |
| - Krav til vegane | 346 |
| - Organiseringa av bygging og vedlikehald | 348 |
| - Aksjonar mot vegarbeidet | 351 |
| Ekstrabører i samband med fattig- og skulestellet | 353 |
| Bråket på Eikeland | 355 |
| - Følgjene av tumultane | 357 |
| - Dommen | 359 |
| FOLKESTYRE - BONDEMAKT | 363 |
| Nye oppgåver for lokalsamfunnet | 363 |
| Skulevesen | 363 |
| - Organiseringa av skulen | 366 |
| - Lærarane | 367 |
| - Finansieringa av skulen | 368 |
| - Kva kom ut av skuleordningane? | 370 |
| - Skulen på 1800-talet | 370 |
| Fattigvesenet | 372 |
| - Organiseringa av fattigvesenet | 374 |
| - Finansieringa av fattigvesenet | 374 |
| Helsevesen | 376 |
| - Jordmorskipnaden | 377 |
| Sunnheitskommisjonen | 378 |
| - Eigen distriktslege? | 381 |
| Forlikskommisjonen | 382 |
| - Kven vart medlemmer av det første kommunestyret? | 383 |
| Lokalstyre gjennom formannskapslovene | 385 |
| OPPSUMMERING | 387 |
| Vedlegg | 390 |
| Mål, vekt og mynt | 394 |
| Forkortingar | 394 |
| Litteratur og kjelder | 395 |
| Rettingar til band 1 | 403 |
| Register | 404 |
