Nylig la Digitalarkivet ut forsknings-filer for alle 19 fylkene i 1801-folketellingen, pluss en samle-fil for hele landet. For den som ønsker å vite mer om «folk flest» i 1801 er dette en stor julegave!

Annonse

Gjennom å laste ned filene og importere dem i et regneark, for eksempel Excel, kan du nå få større innsikt i befolkningen i 1801.

Digitalarkivet har laget en egen veiledning for hvordan filene kan brukes gjennom nettopp Excel.

Har du ikke Excel, er fremgangsmåten gjerne ganske lik gjennom andre regneark-programmer. Det viktigste er å informere programmet om at dataene i filen er adskilt med semikolon. Ved å angi riktig skilletegn har du kommet langt på vei for en tydelig oversikt over befolkningen i 1801.

Det skal også være mulig å benytte seg av andre databaseverktøy og statistikkpakker.

Annonse

Hvorfor disse forskningsfilene?

Utgangspunktet for at filene nå har blitt tilgjengeliggjort, var å bøte på funksjonalitet som forsvant da et sikkerhetshull ved Digitalarkivet måtte tettes.

1801-tellingen var ekstra mye brukt av forskere og studenter, da den lå i kodet versjon på gamle Digitalarkivet.

Disse forskningsfilene er antagelig for spesielt interesserte. Det kreves også litt IT-kompetanse for å få fullt utbytte av dem.

Dette kan du finne ut via forskningsfilene

Det er vel egentlig kun fantasien som setter grenser for hva man kan finne ut av om befolkningen gjennom 1801-folketellingen.

Regnearkene har en linje (rad) for hver registrerte person. Hver person har deretter 43 kolonner med informasjon knyttet til seg. Mye vil være informasjon som lettest fremkommer i en database, men gjennom forskningsfilene kan man gå enda dypere;

Annonse

Hva var egentlig snittalderen på menn i landet i 1801 eller på et geografisk avgrenset sted? Hvor gammel var landets yngste registrerte matros og hva var egentlig snittalderen?

Du kan da få litt krydder til din slekthistorie, dersom du for eksempel finner ut at din forfar var en av landets eldste/yngste skomakere i 1801.

Skomakere i Vestfold

Slekt1 gjorde en liten test på forskningsfilen til Vestfold. Der fant vi 41 personer registrert ved yrket «skomager». Tar vi med alle som i følge folketellingen har noe med skomaker-yrket å gjøre ender vi på 93 personer. Herunder svenner, mestre og uføre, etc.

Snittalderen på disse 93 personene som hadde en eller annen form for innvolvering med skomaker-yrket var 32 og et halvt år.

55 av dem var ugifte, mens 34 var i sitt første eller andre ekteskap. De resterende var enkemenn.

Annonse

Den yngste registrerte i 1801-folketellingen for Vestfold, med tilknytning til skomager-yrket var 14 år, mens den eldste kun var 64 år. Alle var menn.

Har du lyst til å grave mer i forskningsfilene om 1801-folketellingen for hele eller deler av landet, finner du filene og utfyllende informasjon fra Digitalarkivet her