Dette vil du kunne lese ut av 1920-folketellingen

Hele 2,6 millioner nordmenn som levde i landet i 1920, ble telt den 1. desember for 100 år siden. Om nøyaktig ett år løper sperrefristen ut på tellingen og den blir da lagt ut i søkbare form på Digitalarkivet.

Hele 42 årsverk med frivillige går med når den skannede utgaven av 1920-folketellingen blir gjort søkbar. På en annen måte kan vi si at det koster rundt 25 millioner kroner å gjøre folketellingen gratis tilgjengelig for deg og meg.

Annonse

Les også: Arkivverket trenger flere frivillige til å ferdigstille 1920-folketellingen

Frivillighet er dermed avgjørende for å opprettholde det fantastiske tilbudet ved Digitalarkivet, som blir tilbudt helt gratis for deg og meg.

Folketellingen 1769 var den første nasjonale tellingen i Danmark-Norge. Den var uten navn og er derfor av mindre interesse for slektsforskere. 1801-tellingen er Norges første telling som inneholdt navn.

1920-folketellingen innehold mye ny informasjon om boforholdene i Norge. Folk bodde generelt bedre enn tidligere.

Informasjon om boforhold var blitt samlet inn allerede i 1890, men boligstatistikken ble ved 1920-folketellingen betydelig utvidet.

Utover boforhold vil man ut av 1920-folketellingen kunne finne ut følgende:

  • Navn på person
  • Tilhørighet til de andre i husstanden
  • Husnummer
  • Alder
  • Stort fokus på boligforhold
  • Yrke
  • Hvorvidt personen var arbeidsfør

For første gang var det med informasjon om den registrerte var arbeidsfør. Hadde den registrerte et eller annet handikap som gjorde det vanskelig eller umulig å delta i arbeidslivet?

For statlige folketellinger er sperrefristen satt til 100 år, av hensyn til personvernet. De kommunale folketellingene inneholder ikke like mange personopplysninger og har derfor en noe kortere sperrefrist på 60 år.

Annonse

Dersom du ikke klarer å vente ett år, kan du se nærmere på den numeriske utgaven (uten personnavn) av 1920-folktellingen her.