Med virkning fra 23.02.2023 har Arkivverket gjort endringer i sperrereglene for skanna kirkebøker i Digitalarkivet. Endringene skyldes at Arkivverket tilpasser seg gjeldende lovverk for personvern og nettpublisering.
Bakgrunnen for endringene er å ivareta personvernet til enkeltpersoner som er omtalt i kirkebøkene.
Endringene innebærer at det vil være begrensninger på hvilke opplysninger som kan publiseres fritt tilgjengelig på nettet. Arkivverket vil fortsatt sperre for opplysninger om ennå levende personer, fødselsnummer, personnummer og nummer med tilsvarende funksjon. I tillegg vil opplysninger nevnt i personvernforordningens artikkel 9 og 10 fortsatt være omfattet av sperrereglene.
Personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt helseopplysninger, opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak vil derfor fortsatt være sperret.
Endringene i sperrereglene vil sikre at Arkivverket følger gjeldende lovverk og tar personvernet til enkeltpersoner på alvor. Samtidig vil endringene gjøre det mulig for forskere og interesserte å få tilgang til viktig historisk informasjon i kirkebøkene på en ansvarlig måte.
Døde og begravde, samt dissentere
Sperrefrist på 80 år.
Dette skyldes hensynet til sensitiv informasjon om arvelige sykdommer og andre dødsårsaker som kan påvirke etterkommeres helse, samt hensynet til å unngå belastende informasjon for de etterlatte.
Selv om prestenes plikt til å notere dødsårsak opphørte på slutten av 1930-tallet, fortsatte mange prester likevel å notere dette. Det betyr at det er teoretisk mulig å gjøre senere årganger av døde og begravde tilgjengelige, men det vil kreve en gjennomgang av de aktuelle kirkebøkene for å avklare om det er notert dødsårsak eller ikke.
Arkivverket tar ansvar for å beskytte personvernet og respektere sensitiv informasjon om de døde. Dette er en viktig oppgave, spesielt når det gjelder opplysninger som kan påvirke etterkommeres helse. Ved å innføre en sperrefrist og være varsomme med hva som publiseres, bidrar Arkivverket til å beskytte både personvernet og de etterlatte.
Viede, trolovede og lysninger, inkludert borgerlige
Kirkebøker fra og med 1950 vil ha en 82-års sperrefrist
Fram til nylig har Arkivverket hatt tilgang til informasjon om viede, trolovede og lysninger uten sperrer, inkludert borgerlige vigsler. Imidlertid har det blitt avslørt at prester i enkelte tilfeller har notert informasjon som ikke kan publiseres fritt tilgjengelig, slik som fødsels- og personnummer. Med stadig flere skannede kirkebøker fra annen halvdel av 1900-tallet har Arkivverket nå innført nye sperreregler av hensyn til personvernet.
Fra og med høsten 2016 har det vært praktisert en 60-års sperring for lister med viede og trolovede, samt lysninger. Men nå har det blitt innført nye sperreregler fra februar 2023, som begrenser tilgangen til skannede kirkebøker ytterligere. Kirkebøker fra og med 1950 vil ha en 82-års klausul, og tilgangen til disse vil dermed være begrenset. Det er viktig å merke seg at denne nye regelen har tilbakevirkende kraft, noe som betyr at tidligere kirkebøker som har vært åpne, nå vil være sperret.
Dette er en positiv utvikling for personvernet, men det kan også ha noen konsekvenser for forskere, slektsforskere og andre som har vært avhengige av å ha tilgang til denne informasjonen. Det vil nå være vanskeligere å få tilgang til opplysninger om ekteskap og forlovelser som skjedde i løpet av de siste 80 årene. Det kan også påvirke muligheten til å spore slektshistorie og historiske hendelser. Det vil være opp til hver enkelt å vurdere om dette er et tap eller en nødvendig beskyttelse av personvernet.
Konfirmerte
Fra og med 1935 har Arkivverket satt en sperrefrist på 86 år
Frem til 1934 er konfirmasjonsregistrene fritt tilgjengelige for offentligheten. Dette betyr at enhver person kan søke etter og få tilgang til opplysninger om konfirmasjoner som fant sted før dette året. Imidlertid tar Arkivverket hensyn til personvernet når det gjelder opplysninger om “sterk” adopsjon, og det kan derfor være begrensninger i tilgangen til disse opplysningene.
Fra og med 1935 har Arkivverket satt en sperring på 86 år for tilgang til konfirmasjonsregistrene. Dette betyr at opplysninger om konfirmasjoner som fant sted etter dette året, ikke vil være tilgjengelige for offentligheten før 86 år etter konfirmasjonsåret. Dette er for å beskytte personvernet til de som er registrert i konfirmasjonsregistrene.
Det er imidlertid verdt å merke seg at opplysninger om “sterk” adopsjon kan være tilgjengelige fra og med 1935, selv om det er satt en sperring på 86 år. Dette skyldes at disse opplysningene kan være viktige for personer som søker etter sin biologiske familie eller ønsker å finne ut mer om sin opprinnelse. I slike tilfeller kan det være mulig å få tilgang til disse opplysningene gjennom spesielle prosedyrer og krav til dokumentasjon.
Det er viktig å huske på at personvernet til de som er registrert i konfirmasjonsregistrene må respekteres, og at tilgang til opplysningene kan være begrenset av lovgivningen. Samtidig er det også viktig å balansere personvernet med behovet for å tilby tilgang til informasjon som kan være viktig for personer som søker etter sin familiehistorie eller annen informasjon om sin opprinnelse.
Fødte og døpte
100 år for opplysninger om “sterke” adopsjoner, og fødsels- og dåpsregistrene fra 1930. Registre fra før 1929 skal imidlertid være fritt tilgjengelig for offentligheten.
Det er derimot annerledes for adopsjoner som ble gjort etter 1935. Denne formen for adopsjon, som er kjent som “sterk” adopsjon, innebar at båndene mellom barnet og de biologiske foreldrene skulle brytes. Som et resultat av dette ble det innført en taushetsplikt på 100 år for å beskytte barnets og de biologiske foreldrenes personvern.
Kirkebøker kan inneholde informasjon om “sterke” adopsjoner, inkludert opplysninger om de biologiske foreldrene, og derfor ble listen over fødsler og døpte sperret fra 1930 og 100 års taushetsplikt ble pålagt. Dette betyr at fødsler og dåp som skjedde i 1930 ikke vil være tilgjengelig for offentligheten før 2030-tallet.
Arkivverket har også tatt hensyn til at noen adopsjoner kan ha skjedd før 1935, men de kan likevel finnes i listene over fødsler og dåp før 1930. I slike tilfeller kan Arkivverket også sperre enkelte bilder som inneholder informasjon om adopsjonen.
Det er også viktig å merke seg at noen barn kan ha blitt adoptert etter dåpen uten at det ble notert i kirkebøkene. Dette betyr at noen fødsler og dåp kan ha blitt registrert med de biologiske foreldrene og ikke med adoptivforeldrene. Derfor kan det være nødvendig å praktisere en streng tilnærming når det gjelder tilgang til fødsels- og dåpsregistrene.
For spesielle tilfeller som omfatter sykehus og fødehjem med mange enslige mødre og uvanlige farskapsforhold, kan Arkivverket også benytte seg av en 100-års klausul for å beskytte personvernet til involverte parter.
